Endelig hjemme med gode nyheter

Den 23. august ble jeg operert i 4 timer, 2 timer mer enn beregnet. Da fjernet de hele binyren, i og med svulsten hadde startet i binyre-margen. Binyren vokste da samtidig som svulsten, som en ballong med mønster som utvider seg når man blåser den opp. Den satt fast i nyren, samt den hadde vokst siden ct-bildene, så det var vel det som var årsaken til at det tok lenger tid. Svulsten var 9x11 cm i mai, og nå var den 16 cm. Det var en veldig sjelden hormonproduserende svulst. Etter det jeg har fått hørt i etterkant, så er den godartet. Innholdet var grøt-/vannfylt, og bare den ytterste delen som var aktiv med blodårer. For å være 100 % sikker, undersøker de hele svulsten og jeg får resultatet på etterkontrollen i slutten av sept.
Jeg våknet kl 16 på mandagen og snakket med Ole kl 19. Da mente jeg at jeg snakket klart og tydelig, men det gjorde jeg visst ikke :-D. Jeg hadde fått montert epidural for de verste smertene, og det fungerte bra. I tillegg fikk jeg det "vanlige": morfin og Paralgin Forte. De satte venflo på begge håndbakene, inni håndleddet (for å få direkte kontroll på blodtrykket) og arterie-kran med 4-5 slanger i halsen for å få hurtig tilgang hvis det var nødvendig. Jeg hadde gått ned til en blodprosent på 60, så da var de rause og jeg fikk 0,5 liter blod. Utover kvelden ble jeg overført fra oppvåkningen til intensiv overvåkning pga litt ustabilt blodtrykk (som forventet). Der jobbet noen helt utrolige sykepleiere som gjorde alt for deg + litt til. Følte meg som prinsessen på erten :-D.
Utover tirsdagen prøvde jeg meg på en gå-tur med "prekestol", og med litt morfin innabords så gikk det bra. Hadde, og har fortsatt, litt problemer med å puste i og med de har vært ganske så nærme mellomgulvet under oprasjonen. Ryggen ble etter hvert helt håpløs og jeg sliter fortsatt med den selv om det går bedre for hver dag.
Torsdag 26. ble jeg overflyttet til Levanger. En helt grusom tur med ambulanse der jeg kjente store smerter for hver lille ujevnhet i veien. Jeg fikk morfin, men det hjalp lite. Da jeg endelig kom til Levanger, ble jeg liggende i mottaket fra 1815 til 21 før de omsider kom på at jeg kanskje skulle til kirurgisk avd :-P
Der fikk jeg også rom alene og knasket Forte for å være aktiv med "prekestolen". Jeg var ganske hjelpesløs pga smerter når jeg bøyde meg.
Team Engan kom på lørdag og da kjente jeg det kriblet for jeg gledet meg sånn. Det hadde jeg ikke kjent på over 1 år, for den følelsen har gått over i pannikkangst-anfall. Jeg var frisk!!
På mandag 30. kom jeg hjem, for da greide jeg meg såpass selv at de ville prioritere noen som var mer syk enn meg. (Utrolig hvilken fantasi man kommer opp med for å klare å gå på do selv!)Helt greit, men uten svigermor/-far hadde vi ikke greid å gjennomføre hverdagen slik vi gjorde.

Nå kjenner jeg bedring hver dag. Ikke så store endringer, men hvert skritt er stort for meg nå :-). Jeg skal ikke løfte mer enn 5 kg på de neste 2 mndr, men begrensningene setter seg selv. Nå går dagene med til å sette meg små mål og gjennomføre det i løpet av dagen.

Snart braker det løs!

I morgen skal det skje! Kjenner jeg begynner å bli mer og mer spent, så jeg skal være glad når det er over. Regner med jeg blir flyttet over til en annen avdeling (kirurgisk?) i løpet av dagen i dag. Der skal de gjøre det som skal gjøres med meg i forhold til operasjonen. Derfor regner jeg ikke med det blir mer oppdatering før etter det hele er overstått, og kanskje ikke før jeg kommer hjem. Hvem vet? Ikke sikkert alle avdelinger er like flott som denne :-)
Da høres vi når jeg er oppe på fotan igjen :-)

Heimlængsel

Nå kjenner jeg at den husmorferien jeg er på har vart lenge nok! Men enda er det vel minst 4-5 dager til jeg kan vende snut'n nordover. Snakket med Rafael i dag også, og da jeg sa at jeg også hadde lyst på pizza sa han: mamma kom heim eta pizza! og Kom heim sykehuse no! Jeg sa at neste gang de spiser pizza, så er mamma hjemme. Bare håpe de ikke finner på å ha pizza før neste helg :-O. Har forholdt meg rolig i går og i dag pga litt svimmelhet, så jeg sitter og skriver litt, broderer og hører lydbok/ radio/tv. Jeg har døren litt åpen av og til for å følge med når det er mattider (her går det ikke etter klokka alltid), så i dag, når jeg sitter i mine egne tanker, kommer det en godt voksen dame i døra og sier: deg har jeg lyst til å bli kjent med, kan du ikke komme hit å sette deg? Eehh, joda, gode samaritan som jeg er så lystrer jeg. Har sett henne på gangen/stua før, så jeg har gjort meg opp en mening om dama, og det ser ut til at jeg har litt rett i alle fall :-) Tror kanskje jeg prøver å ha døra lukket i morgen... Som tidligere sagt er det ikke mat mellom 1230 (lapskaus) og 1830 (karbis og erterstuing) på lørdager. Derfor planla jeg et stunt - gå til Narvesen rundt hjørnet. De lurte på om jeg hadde identifikasjons-armbånd, sånn i tilfelle.... Men det hadde jeg ikke, så jeg lovte å holde meg nærme veggen :-D Vi ble enige om å sette igang leteaksjon etter 30 min. Jeg kom meg tur/retur, dog ikke helt i fokus på slutten :-P. Merker at jeg blir mer spent for hver dag nå som det nermer seg mandag igjen. Vet vel egentlig ikke hvorfor eller hva jeg tenker på, men tror det kan være narkosen. Sist gang var det ikke tid til å tenke så mye i og med jeg fikk vite det ca 20 sekunder før jeg sovnet.
Jeg prøver å si til meg selv at det er ingenting jeg kan gjøre likevel. Når jeg først ligger der, så må jeg bare stole på at de gjør sitt beste og at alt går bra.

Fram å tebake e lik langt

Da fikk jeg beskjed om å ta med pikk-pakket mitt og flytte inn på sykehuset igjen. Jeg fortalte om noen synsforstyrrelser jeg hadde i går ettermiddag (skygge rundt bokstavene) , og da ville de ha meg under sin kontroll igjen. Dessuten har jeg fått høyere puls og noe høyt blodsukker, noe som også forårsakes av svulsten. Jeg har også begynt å føle meg litt "tåkete" i hodet og tendens til litt svimmel noen ganger. Så etter lunsj på hotellet gikk jeg gangbroene fra hotellet, gjennom nevrosenteret, kvinne-barn sentret, bevegelsessentret, hjerte-lungesenteret og til gastrosenteret. Det er jo genialt, og det tar meg vel 10 min med min fart uten stopp å gå fra ene enden av sykehusområdet til den andre. Jeg fikk tilbake mitt "gamle" rom og det var godt å ha flott utsikt igjen, for på hotellet så jeg rett på Jesu Kristi Kirke-av siste dagers hellige, samt de øverste metrene av tårnet på Nidarosdomen. Jeg har ikke følt for annet enn å slappe av i ettermiddag og kveld. Har hørt på lydbok, brodert julebilde og drukket 3 liter vann/farris (i løpet av dagen ja!). 2 dager igjen nå, så er det i gang! Gleder meg til å se om svulsten har forårsaket noe som jeg merker forandring på når den er fjernet...
God natt!

Bom tur

Det ble bytur i går, med buss, men butikken jeg skulle besøke var nedlagt så da reiste jeg hjem igjen.
Vanskelig å konsentrere seg kjenner jeg når jeg har skrivepress, men det får bli som det blir. Legevisitten i dag bestemte at jeg skulle øke dosen til 40 + 40 + 40, altså må jeg til gastrosentret 3 ganger daglig, men jeg har jo slikt å gjøre.....
Jeg må drikke masse, i allefall 3 liter om dag (farris) , spise mye saltholdig mat og prøve å bli svimmel. Jeg har begynt med jerntabletter og en halv tablett av et eller annet mot hjertebank (som også forårsakes av hormonutskillelsen) + en 500 (mg?) paraset 2 ganger om dag for ryggsmerter. Det er tatt bilder av lunger, hjerte og rygg forrige dag, og alt var fint, også ryggen, så da er det vel muskelsmerter. Er ikke annet enn å begynne å trene!! Da e tia mi ut :-)

Nytt oppholdssted

Gårsdagen gikk med til utsjekking fra Gastro og innsjekking til Hotell St. Olav. Jeg skal på Gastro for å ta blodtrykk og tabletter morgen og kveld. Ellers må jeg prøve å fylle dagene med masse vann og litt trim.
I dag har måltider blitt inntatt i restauranten til hotellet, og ryktet var sant, det var litt bedre mat og utvalg her ja. Ikke så rart kanskje..
Jeg er fortsatt ikke svimmel når jeg reiser meg, og dermed økte de dosen til 60 mg+50 mg. Kan jo bli spennende å se hva som skjer nå :-) Skal prøve å finne veien til sentrum i dag. Må fylle på vann, så går det nok.
Har ikke mer tid igjen på pc'n (max 30 min) , så kanskje det blir mer senere :-)

Anestesi

legen var også innom i dag og fortalte hva som skulle gjøres før, under og etter operasjonen. Jeg får satt inn epidural for smertelindring etter operasjonen og venflo (?) i handa. Da er jeg ready to go! Eller..... Så lenge de har venflo kan de kjøre i meg hva jeg trenger, sa hun, og det er ingen som har dødd av narkosen. Neida, men det jeg tenker på er om en komplikasjon oppstår, selv om alle sier at det gjør det ikke. Det er jo så mange som blir operert hver dag, men så hører man jo om tilfeller det ikke går bra med også. Jeg tror nok jeg kommer til å være litt urolig, men de har jo noe for det også.. Det kommer helt sikkert til å gå bra!!
Dette er siste natten min på Endokrinologisk avdeling i Gastrosentret, mellometasje 6, foreløpig. Nå tar jeg med meg pikk-pakket og flytter til Hotell St. Olav frem til søndag. Da får jeg ikke pc på rommet, men har visst tilgang til det resepsjonsområdet etter det jeg forstår. Mangel på pc blir oppveiet av bedre mat :-) Noen jeg har snakket med sammenligner det med å komme til himmelen i forhold til maten. Her er det helt grei mat, litt tam middag kanskje? På de 8 dagene jeg har spist middag her har det vært noe med kjøttdeig 3 ganger, 1x grøt, 1x skinkestek, 1x kjøttpølse og 2x fisk. Jeg synes ikke det er så rart hvis de med lite matlyst ikke spiser det. Men det er jo sykepleiere som legger opp på tallerken og serverer, så da må det vel være ryddig og greit til de også. Med fare for å si for mye, så tror jeg kanskje Sykehuset Levanger har bedre mat. Jeg synes i alle fall de hadde det da jeg lå der. Men bevares, man blir mett og man slipper å lage middagen selv :-)