Snart braker det løs!

I morgen skal det skje! Kjenner jeg begynner å bli mer og mer spent, så jeg skal være glad når det er over. Regner med jeg blir flyttet over til en annen avdeling (kirurgisk?) i løpet av dagen i dag. Der skal de gjøre det som skal gjøres med meg i forhold til operasjonen. Derfor regner jeg ikke med det blir mer oppdatering før etter det hele er overstått, og kanskje ikke før jeg kommer hjem. Hvem vet? Ikke sikkert alle avdelinger er like flott som denne :-)
Da høres vi når jeg er oppe på fotan igjen :-)

Heimlængsel

Nå kjenner jeg at den husmorferien jeg er på har vart lenge nok! Men enda er det vel minst 4-5 dager til jeg kan vende snut'n nordover. Snakket med Rafael i dag også, og da jeg sa at jeg også hadde lyst på pizza sa han: mamma kom heim eta pizza! og Kom heim sykehuse no! Jeg sa at neste gang de spiser pizza, så er mamma hjemme. Bare håpe de ikke finner på å ha pizza før neste helg :-O. Har forholdt meg rolig i går og i dag pga litt svimmelhet, så jeg sitter og skriver litt, broderer og hører lydbok/ radio/tv. Jeg har døren litt åpen av og til for å følge med når det er mattider (her går det ikke etter klokka alltid), så i dag, når jeg sitter i mine egne tanker, kommer det en godt voksen dame i døra og sier: deg har jeg lyst til å bli kjent med, kan du ikke komme hit å sette deg? Eehh, joda, gode samaritan som jeg er så lystrer jeg. Har sett henne på gangen/stua før, så jeg har gjort meg opp en mening om dama, og det ser ut til at jeg har litt rett i alle fall :-) Tror kanskje jeg prøver å ha døra lukket i morgen... Som tidligere sagt er det ikke mat mellom 1230 (lapskaus) og 1830 (karbis og erterstuing) på lørdager. Derfor planla jeg et stunt - gå til Narvesen rundt hjørnet. De lurte på om jeg hadde identifikasjons-armbånd, sånn i tilfelle.... Men det hadde jeg ikke, så jeg lovte å holde meg nærme veggen :-D Vi ble enige om å sette igang leteaksjon etter 30 min. Jeg kom meg tur/retur, dog ikke helt i fokus på slutten :-P. Merker at jeg blir mer spent for hver dag nå som det nermer seg mandag igjen. Vet vel egentlig ikke hvorfor eller hva jeg tenker på, men tror det kan være narkosen. Sist gang var det ikke tid til å tenke så mye i og med jeg fikk vite det ca 20 sekunder før jeg sovnet.
Jeg prøver å si til meg selv at det er ingenting jeg kan gjøre likevel. Når jeg først ligger der, så må jeg bare stole på at de gjør sitt beste og at alt går bra.

Fram å tebake e lik langt

Da fikk jeg beskjed om å ta med pikk-pakket mitt og flytte inn på sykehuset igjen. Jeg fortalte om noen synsforstyrrelser jeg hadde i går ettermiddag (skygge rundt bokstavene) , og da ville de ha meg under sin kontroll igjen. Dessuten har jeg fått høyere puls og noe høyt blodsukker, noe som også forårsakes av svulsten. Jeg har også begynt å føle meg litt "tåkete" i hodet og tendens til litt svimmel noen ganger. Så etter lunsj på hotellet gikk jeg gangbroene fra hotellet, gjennom nevrosenteret, kvinne-barn sentret, bevegelsessentret, hjerte-lungesenteret og til gastrosenteret. Det er jo genialt, og det tar meg vel 10 min med min fart uten stopp å gå fra ene enden av sykehusområdet til den andre. Jeg fikk tilbake mitt "gamle" rom og det var godt å ha flott utsikt igjen, for på hotellet så jeg rett på Jesu Kristi Kirke-av siste dagers hellige, samt de øverste metrene av tårnet på Nidarosdomen. Jeg har ikke følt for annet enn å slappe av i ettermiddag og kveld. Har hørt på lydbok, brodert julebilde og drukket 3 liter vann/farris (i løpet av dagen ja!). 2 dager igjen nå, så er det i gang! Gleder meg til å se om svulsten har forårsaket noe som jeg merker forandring på når den er fjernet...
God natt!

Bom tur

Det ble bytur i går, med buss, men butikken jeg skulle besøke var nedlagt så da reiste jeg hjem igjen.
Vanskelig å konsentrere seg kjenner jeg når jeg har skrivepress, men det får bli som det blir. Legevisitten i dag bestemte at jeg skulle øke dosen til 40 + 40 + 40, altså må jeg til gastrosentret 3 ganger daglig, men jeg har jo slikt å gjøre.....
Jeg må drikke masse, i allefall 3 liter om dag (farris) , spise mye saltholdig mat og prøve å bli svimmel. Jeg har begynt med jerntabletter og en halv tablett av et eller annet mot hjertebank (som også forårsakes av hormonutskillelsen) + en 500 (mg?) paraset 2 ganger om dag for ryggsmerter. Det er tatt bilder av lunger, hjerte og rygg forrige dag, og alt var fint, også ryggen, så da er det vel muskelsmerter. Er ikke annet enn å begynne å trene!! Da e tia mi ut :-)

Nytt oppholdssted

Gårsdagen gikk med til utsjekking fra Gastro og innsjekking til Hotell St. Olav. Jeg skal på Gastro for å ta blodtrykk og tabletter morgen og kveld. Ellers må jeg prøve å fylle dagene med masse vann og litt trim.
I dag har måltider blitt inntatt i restauranten til hotellet, og ryktet var sant, det var litt bedre mat og utvalg her ja. Ikke så rart kanskje..
Jeg er fortsatt ikke svimmel når jeg reiser meg, og dermed økte de dosen til 60 mg+50 mg. Kan jo bli spennende å se hva som skjer nå :-) Skal prøve å finne veien til sentrum i dag. Må fylle på vann, så går det nok.
Har ikke mer tid igjen på pc'n (max 30 min) , så kanskje det blir mer senere :-)

Anestesi

legen var også innom i dag og fortalte hva som skulle gjøres før, under og etter operasjonen. Jeg får satt inn epidural for smertelindring etter operasjonen og venflo (?) i handa. Da er jeg ready to go! Eller..... Så lenge de har venflo kan de kjøre i meg hva jeg trenger, sa hun, og det er ingen som har dødd av narkosen. Neida, men det jeg tenker på er om en komplikasjon oppstår, selv om alle sier at det gjør det ikke. Det er jo så mange som blir operert hver dag, men så hører man jo om tilfeller det ikke går bra med også. Jeg tror nok jeg kommer til å være litt urolig, men de har jo noe for det også.. Det kommer helt sikkert til å gå bra!!
Dette er siste natten min på Endokrinologisk avdeling i Gastrosentret, mellometasje 6, foreløpig. Nå tar jeg med meg pikk-pakket og flytter til Hotell St. Olav frem til søndag. Da får jeg ikke pc på rommet, men har visst tilgang til det resepsjonsområdet etter det jeg forstår. Mangel på pc blir oppveiet av bedre mat :-) Noen jeg har snakket med sammenligner det med å komme til himmelen i forhold til maten. Her er det helt grei mat, litt tam middag kanskje? På de 8 dagene jeg har spist middag her har det vært noe med kjøttdeig 3 ganger, 1x grøt, 1x skinkestek, 1x kjøttpølse og 2x fisk. Jeg synes ikke det er så rart hvis de med lite matlyst ikke spiser det. Men det er jo sykepleiere som legger opp på tallerken og serverer, så da må det vel være ryddig og greit til de også. Med fare for å si for mye, så tror jeg kanskje Sykehuset Levanger har bedre mat. Jeg synes i alle fall de hadde det da jeg lå der. Men bevares, man blir mett og man slipper å lage middagen selv :-)

Snart på topp

Da har jeg vel fått bekreftet at medisinen virker slik de vil, og det er bare å øke dosen mer. I dag er jeg oppe i 40 mg + 40 mg. Legevisitten ville ta blodtrykk i det jeg reiste meg fra liggende til stående stilling, og da viste blodtrykket 112/78 og puls på 139. Var egentlig ikke svimmel, men var ikke helt "normal" heller :-D.
De skal også sjekke om det er ledig på pasienthotellet, så da reiser jeg ikke hjem som de antydet tidligere.
Kirurgen har nettopp vært her, en hyggelig, litt stille mann som forhåpentlig vis kan jobben sin. De skal åpne meg med et ganske så stort snitt fra midten av magen og ut under ribbensbuen. Dette pga at de må ha litt plass å jobbe på i og med binyren er såpass langt bak. De fjerner hele binyren, fordi den har ekspandert sammen med "kulen", som forøvrig sitter i binyre-margen. I mai i år var den ca 9 x 11 cm. Den har sansynligvis vært der i flere år, men ikke forårsaket plager før den ble så stor at det ble litt trangt. Håpet er at den har vært der så lenge, for da er sansynligheten for at den er god-artet stor. Blir vel liggende på intensiv-overvåkningen i 1 døgn pga blodtrykket, og kommer til å få reise hjem etter et par dager. Ettersom dette er en halv-stor operasjon, i følge kirurgen, kommer jeg til å bli sykemeldt et par uker, men det får formen bestemme.... Jeg vet jo fra tidligere 3 keisersnitt at det ikke er sååå ille, men det var jo for noen år siden og dette er jo et helt annet sted. Så vi får se.